Siste påskedag

Påska er over. Hurra eller buhu? Jeg har vært helt utslitt. Kroppen har gitt opp. Uansett hvor mye jeg har sovet etter 9 mnd med insmonia.

Jeg har hvilt. Prøvd å gå ut. Vært deppa. Stirret i vegg. Kranglet med kjæresten. Tenkt at livet er håpløst. Prøvd å se glede i småting. Ikke klart det.

Siste dag av påska føler jeg meg noe bedre. Er ikke så sliten, har ikke pust som en gammel kolspasient. Har ikke kroppsverk. Bomull i hodet. Føler meg litt lettere. Det er håpløst, men kroppen gir meg litt tilbake i dag.

Energien de siste ukene har kjentes som de er innpakket i i kapsler. Så vidt klart å få hull på de, men så lukker de seg igjen. Våknet opp helt utslitt. Vært utslitt. Sittet utslitt. Spist utslitt. Sett på tv utslitt. Kikket ut av vinduet utslitt.

Prøver å være optimistisk. År med sykdom gjør det vanskelig. Det er ikke en dag, eller en uke, ei heller en mnd eller 6 mnd med dårlig form. Klarte det før, ta hensyn til meg selv. Kroppen min, sinnet mitt. Men nå er jeg drittlei. Null tålmodighet. Må ta meg selv i nakket for å ikke kjøre meg helt ned. “Ta vare på meg selv”, “behandle meg selv som det var mitt eget barn”, “være god mot meg selv”. Osv.

Nytt håp hver dag. Ikke bare hver dag, men hver time, hvert minutt. Det kan være håpløst, men en kan velge å dukke hodet ned i søla eller prøve å strekke seg litt opp og titte over. Alt er bedre enn ingenting. Klisje, men sant.

Siste dag av påska er vemodig, tung påske. Jeg ønsker og tror, håper og vil, at livet blir bedre.

Takk til du som leste 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s